VM Menn – dagen derpå

Norge – ut av en kvartfinale med et brutalt resultat. Men ser en bak resultatet så er det en stor oppoverbakke.

Det er situasjonen bak som er enda mer skremmende

Innebandy har vært en fin idrett som er en lavterskel idrett for ganske mange. Vi kan fastslå med en gang at bredde gir topp, så slipper vi den diskusjonen. Bak den serien som vi så fint kaller eliteserien er det veldig varierende. Det er ikke slik at alle første div i Norge oser av lag som vil oppover. Ser en enda et nivå ned så er det 2 div Oslo etc, der spiller det mange tidligere spillere og ikke mange som hever nivået oppover. I Oslo/ Akershus er det 5 nivåer samt oldboys og veteran serier. Det fins ingen andre deler av landet som har dette. Andre steder av landet kan 2 div være den øverste divisjonen før de har et sluttspill som de kaller 1 div. Dette burde det bli slutt på. Titter vi på ungdomssiden har vi i noen deler av landet forskjellig type løyper som kretser/ forbund har tro på. I oslo/akershus/østfold etc er det årsklasser som går. Så kommer minirunder der det er brutalt mange lag . Det er der vi har skattekammeret som skal komme etter. Men her må vi etter å ha slitt med covid i 2 år si at det er viktig å få tilbake lederne så vi kan utvikle disse spillerne videre. Dette er på herresiden. Der er det krise i mine øyne.

Kvinnesiden er enda lengre bak

På kvinnesiden er det enda mer prekært. Der jobber de målrettet med å få flere jenter til å fortsette, men det er ikke enkelt. Tex er det kun 4 lag påmeldt til NM J19. Når en kjenner nivåene til begge kjønn og vet at møter en topp 4 nasjoner så kan det smelle så det synger ja da er det faktisk ikke noe morro. Det er realiteten. Den er faktisk brutal og en må snakke om det, for en må snart sette seg ned å lage en helhetlig plan for de forskjellige klassene. En jobber ikke på samme måte i de forskjellige områdene i Norge. Det kan en heller ikke da det er ikke like mange spiller rundt om i Norge. En må kunne ha flere tanker i hode på en gang. Hva som skjer på hjemmebane og hva som skal skje internationalt. Det er to helt forskjellige verdener. Hva kan en gjøre innenfor landegrensene for å jobbe med å utvikle sporten. Er det riktig å fjerne sonelag, er det riktig at en skal få rykke oppover når en ikke har en viss antall lag med i seriene. (Dette er bare tanker så ikke bli forbannet fordi en nevner dette) Trenersituasjonen er også katastrofal. En må begynne å følge de reglene som skal til for å få en eliteserielisens. Trenere må begynne med å ta det kursene som skal til.
En ting er helt sikkert, møter en Sverige så kan en tape med 20 på dame siden og det samme på herre siden. Er det mobbing? Nei, det er realiteten. Den er vond å svelge og Sverige hadde mer inne igår enn 18 fremover. Da vet en egentlig ikke hvor en skal begynne. Det hjelper ikke å ha mange flere samlinger, selv om det gir en effekt. Det er på grasrota en må begynne

Vel, en kan begynne med et steg av gangen og nyte idretten.

Tallenes tale

Vill forskjell på tallene

En ser at Sverige har over 3 ganger flere skudd på mål enn hva Norge har. De skyter hele 109 skudd mot mål. 59 av disse treffer mål. Det er helt villt hvor mye mer skuddmuligheter de får utifra spillet. Det er i tallene en ser hvor mye etter vi ligger.

Vi får jobb videre på alle nivåer. Det tar tid å komme tilbake etter covid. Men snart er ikke det noen unnskyldning lenger.

#14

← VM Menn – En spennende lørdag – Hvem blir finalistene?? VM Menn – Kvartfinale – Totalt utspilt →