Etter utallige melderinger på facebook i form av event, groupinvites, direct messages og generell spamming bestemte vi oss for å ta turen til Tegleverkets idrettshall på Hasle. Det er her VIF nå spiller sine hjemmekamper og denne kvelden var det Bærums verk som kom på besøk. VIF hadde annonsert at det skulle bli fest på tribunen da Ikaros skulle varme opp sangstemmene for de dro videre på fotballkampen. Og stemning var det minst sagt (Se innmarsjen til sangen fra VIF fansen). 1/3 av tribunen er fylt opp med fans i rødt hvitt og blått, konfettin spruter inn over banen og noen heldige 14:åringer for bruke søndagskvelden til å rydde opp etter skrikende menn i 20:e årene. I det dagens speaker introduserer lagene hører man vel omtrent ingenting, en av grunnene kan være at lydanlegningen i hallen leverer under all kritikk men også den at hjemme fansen synger så nesten taket løfter seg… Per som nå for tiden etter utallige kneproblemer støtter VIF fra sidelinja sier noe jeg stjeler og later som om det er mitt eget sitat. Lag i Norge har publikum på kampene i form av familie, venner eller andre bekjente, VIF har fans… Og denne kvelden må jeg nok si at det stemte.

Kampen starter etter hvert og det som ikke får skje skjer, verket rykker seg løs og 0-1 er fort et faktum… Sangen til hjemmefansen blir ikke berørt spesielt av det tidlige feilskrittet uten det tar heller fart, det løfter frem VIF sin kaptein hele veien frem til mål der han til slutt setter 1-1 og Vif er med igjen. Etter dette er det nesten bare spill mot et mål og VIF vinner til slutt perioden 5-1. Bærumsverk har noen spillere som er individuelt gode men som lag fungerer man ikke, VIF kjører på med tre rekker og verket blir fort trøtte. I tillegg skader en spiller seg på bortelaget og man må nå spille med 9 mann. Andre periode er en ganske kjedelig transport strekke… i tredje periode er bortelaget tømt for krefter og her drar VIF ifra. Man vinner kampen med 12-3 ganske enkelt. Selv om innebandyn ikke holdt eliteserienivå så holdt fansen absolutt topp klass og vi håper at vi får se lignende ting fremover i Norsk innebandy.