Vi tar en topptur for landet

Dag 1 – Langfredagen

Det er fredags formiddag og Veien Mot Guld kjører i samme retning som de fleste andre en dag som denne. Nemlig opp mot fjelltoppene. Sola skinner som aldri før og langfredagen lover oss noe utover det vanlige. Vi blir møtt av Frøken Harrytur som hopper inn i bilen og viser oss frem til hytta. Her blir vi tatt godt imot av to andre som sitter inne i hytta og moroa starter vel egentlig her.

image

Klokken er snart 14 på fredags ettermiddagen når vi klikker på oss skia (hvilken retning var det nå igjen skia skal være?) og setter fart ut i bakken. Vi skal møte resten av jentene som hatt planer om å tenne bål i bakken. En av dem skal visst ha tatt med vedkubber fra Oslo og tenne bål i snøen skulle ikke være noe problem. Ved ankomst oppdager vi at denne drømmen ikke godt helt i oppfyllelse og det åpne hjemmelagde bålet har blitt skiftet ut med en engangsgrill fra Rema 1000. 

Det kan se ut som om de er litt slitne etter lange dager i bakken (sene kvelder på Stavkroa), men heldigvis har et par trivelige gutter fra Slevik fått fyr på grillen. Pølsefest utav en annen verden som Ghosh så fint kaller det. Grilla har de gutta her gjort før og pølsene flyr ut av grillen. 

Med masse ny energi i kroppen festes siktet på afterskien som myldrer helt opp i bakken. Her er det like god stemning eller muligens bedre en den som var rett etter semifinale-tre-seieren mot Grei. Damene finner fort baren og formen. Det går i dansing, drikking og synging helt til slutten da bussen opp til hytta går igjen. Det var kanskje ikke helt gjennomtenkt å la jentene holde styr på når bussen gikk for det endte med taxi til slutt – High five! 

image

Til middag blir det taco, det er jo fredag. Under middagen får alle ett minutt hver til å presentere seg litt for de nye ansiktene rundt bordet, før det braker ut i vors. Vi fortsetter med å bli bedre kjent med hverandre og det går for enkelhetens skyld i “Jeg har aldri” og det som blir fortalt her hadde vi vel aldri trodd vi skulle får høre her… 

For å si det sånn, at det som ble kommet opp på lufta her kan vi skrive en hel bok om, men hvorfor dele med seg alt av moroa?

Bastuen har varmet seg opp og halve gjengen setter seg der for å svette litt sammen – hva er egentlig bedre enn å svette sammen med andre? Etter noen turer rundt huset i snøen, litt klemming på de som ikke vill være med å leke og en jenta i ullundertøy i bastuen – hun digget det og syns det er det nye – er det da på tide å gjøre seg klar for Stavkroa og livet der.

På Stavkroa skjer det som alle ville tro, men det tar vi ikke nå. Det er nemlig slik at det som skjer på Stavkroa blir på Stavkroa – Norsk motto.

Noen ble hjemme og snakket om livet, alkohol, innebandy og Svensker i Oslo. Har dere ikke vært innom Svensker i Oslo på Facebook anbefaler vi det med det sterkeste. For å sitere en svensk komiker:

– “Asså får ni chansen – ta den! Det var helt underbart. Underhållning rätt in i mailen. Det var som.. Tänk er att sitta o maila med en mellanstadieklass som har rökt på. Så var det.”

Noen timer etter midnatt er alle, unntatt en hjemme igjen og det er på tide å sove slik man er klar for påskens store dag – Påskeaften.

Dag 2 – Påskeaften

Noen er oppe tidlig for å stå i bakken, mens andre leter febrilsk etter langrennsjakka si for å gå på ski. Langrennsjakke – går det an å være mer norsk? Vi andre tar det litt med ro og venter inn jenta som heller sover borte enn med oss andre – Lurer på hva hun har spandert natten på..? Når hun vel er til stede blir det ut i bakken og vi begynner med å ta toppturen opp til Totten for å vise Norge litt kjønn (video finnes på etterspørsel). Det er kanskje årets fineste dag værmessig, ikke å glemme det sosiale. Vi har virkelig blitt velkommet inn i Sveiva-familien (ville vi virkelig det??). Vi stortrives i jentenes selskap og det ser ut til at de også gjør det.

image

Etter toppturen er det igjen på tide med den beryktede afterskien på Hemsedal. De aller fleste tar turen dit samtidig som noen andre tar turen til neste topp for å avklare alle toppene i Hemsedal denne turen. På veien ned til afterskien hør man i bakken: 

– “Jeg er redd”.. 

Når alle topper så blitt avklart samles alle i afterskien og lytter til dundrende musikk. Vi bestemmer oss for å ikke gjøre samme feilen som dagen før og går dermed til bussen når den går og ikke en time etter den sluttet å gå. Vel hjemme er det en gjeng “slagna hjältar”. Det går i litt dusjing, litt Ice age, litt slange- og rekedans. Ettersom det er påskeaften går det i høytidlig god norsk mat – Peppes pizza er bestilt! Da gjenstår vel bare en ting denne dag og det store spørsmålet er – fest eller ikke?

Vi drar igang en omgang av det nettopp påfunne spillet bussjåfør (som går ut på å få en, denne gangen undertegnede, til å bli så drita som mulig på kortest mulig tid). De andre vil ikke være dårligere de så da var vel festen igang. Når så gutta fra (Fredrikstad/Sarpsborg/Halden) Østfold ankommer hytta finnes det ikke noen bremser på hva som komme skal. Festen er i full gang og Albatraoz går på repeat (for en syk sang ass). Kan noen ordne slik denne går i hvert avbrekk i finalen? Pliiiis!

– Vi tar en pinne for Hemsedal, Pinne for Trysil, Pinne for Hafjell, En 3-liters vin for Lasse. 

Vi får vite alt som skjer i Østfold om dagen (Kjell Egil – vi vet mer om deg enn du tror), det blir litt drama – det hører tydleligvis til, noen blir for full og han syns at toalettet er beste soveplassen i hytta (Østfoldinger er rare, og ikke minst keepere), og noen skjønner at tre liter vin på en kveld kanskje ikke var det lureste og bryter seg i latter. Stakkars hun som gikk å la seg tidlig… Etter å ha fått liv i dass-keeperen tar vi alle natta slik vi er klare til morgendagens rydding av hytta.

image

Vi har skjønt at dette er en gjeng livsnytere (og pølseelskere), og kanskje er det nettopp det som gjør de til så gode innebandyspillere. Med seks venniner rikere drar vi hjemover (i 7,5 timers bilkø) – En tur som ble langt over forventningene. Takk for en fantastisk tur og lykke til i finalen!

← Syv dager til NM finale senior Oppsummering av andreomgang. →