Verdens beste legger opp….

Hvor skal vi egentlig begynne? Et icon de fleste som har vært med siden starten av innebandyeventyret har lært å beundre. De yngre som har kommet til senere vet også hvem han er……….Mika Kohonen legger opp!!

Tok Sverige med storm


Den litt innesluttede finnen kom til Balrog i 2000 og tok Sverige med storm. Han har etter 25 år i verdens kuleste idrett passert 1500 poeng, (sverige/ finland) 4 VM gull, 4 SM gull. Han har satt rekord etter rekord og vært det nærmeste vi får en innebandygud. Å være verdens beste 5 ganger og 7 ganger i Sverige (beste center)/ 1 gang årets rookie, bare gir mer bevis på hvor stor han egentlig har vært. Han har også deltatt i 11 VM turneringer. Nå er det slutt og jeg må si det gikk kaldt nedover ryggen da nyheten kom. Det er noe en aldri vil oppleve, men en gang sier kroppen ifra og da er det lite en kan gjøre.

VM 2016 – For en straffe han tok mot Sverige i Latvia

Ville avslutte med VM på hjemmebane

Mika forsøkte alt han kunne for å komme tilbake. Han har hatt en del skader opp gjennom årene og har alltid kommet tilbake. Men for hver gang så mister en litt av forcen. Denne gangen ville ikke kroppen mer. Hans drøm var å avslutte det hele med VM på hjemmebane. Men vi har nok ikke hørt det siste fra Mika. Han er assistenttrener i Storvreta og har fortsatt en jobb innen innebandy. Min første tanke er: når er han med i en rolle hos det finske landslaget. Etter å ha sett han sette den mest iskalde straffe ever i en VM finale så vet vi hvor kald han er som spiller. Hans tid på den finske benken vil komme. Mika Kohonen spilte for disse klubbene i sin aktive karriere: Happe, Balrog, Storveta IBK, SPV, Helsingborg,

Hva er ditt beste minne med Mika??

Hør på Podcast

Gå gjerne inn på innebandymagazinets podcast og høre podcast nr 20 der innebandyguruen Magnus Fredriksson har en innebandyprat med Mika.

Avsnitt 20: Mika Kohonen – Innebandymagazinet

Imøtekommende og sjenerøs. En ekte superstar har lagt kølla på hylla.
← Avklaring knyttet til eliteseriene 2020/2021 Meget jevnt i Lihallen →