Sverige har SiU, Finland har Sisu – hva har vi i Norge? I Sverige har de utviklet en tydelig modell for hvordan innebandyen skal utvikle seg – SiU (Svensk innebandy Utvecklingsmodell).
Målet er enkelt og kraftfullt: Det skal finnes nivåer og plattformer for alle. For dem som vil ha det gøy, og for dem som vil vinne. Alle skal ha sin plass. Modellen bygger på en kanadisk «Long Term Development Plan» og består av åtte nivåer:

● Lysegrønn: Lek og bevegelse (0–6 år)

● Grønn: Glede i bevegelse (6–9 år)

● Blå: Lære seg å trene (9–12 år)

● Rød: Trene for å trene (12–16 år)

● Svart: Trene for å konkurrere (junior og senior)

● Gull: Spille for å vinne (elite)

● Lilla: Bredde og mosjon

● Mørkeblå: Helse og bevegelse hele livet

Vil du lese mer? Google “SiU innebandy” og sjekk ut modellen hos Svensk Innebandy.
Når man har en slik modell, blir det enklere å tenke helhetlig. Klubber og trenere får tilgang til relevant materiale tilpasset akkurat det nivået de jobber på. Også trenerkursene følger fargekodene, slik at man tar
det kurset som faktisk passer målgruppen, i stedet for å begynne på feil sted.

Min drøm for norsk innebandy?

At vi lager vår egen versjon – NiU: Norsk innebandy Utviklingsmodell. Ikke utformet av de samme menneskene som alltid har fått plass rundt bordet. Men av et bredt spekter av engasjerte innebandyfolk som brenner for utvikling. Nye tanker, friske ideer, et felles løft. Ja, det blir mye jobb. Ja, det krever vilje og samarbeid. Men kanskje er det på tide nå? På tide med et stort, samlende
prosjekt som hele innebandy-Norge kan stå bak – på alle nivåer. Vi trenger en plan. Vi trenger målsetninger. Vi trenger å vise at vi vil noe.

La oss slutte å be om unnskyldning for at vi finnes.
La oss legge bort “lillebror-mentaliteten” og ta plassen vi fortjener. Jeg får frysninger bare av tanken på hva en tydelig, norsk utviklingsmodell kan gjøre for sporten vår.
Jeg sitter ikke med fasiten – men jeg tror helhjertet på dette.

Og jeg vet at jeg ikke er alene