En hektisk sesong er over, og det betyr mer tid til å reflektere og skrive. I dag vil jeg dele noen tanker om hvordan vi jobber med trenerutvikling i Norge – og hvor vi kanskje har et forbedringspotensial.

Starten

Min egen reise som trener startet i 2019. Jeg var 19 år og skulle egentlig bare hjelpe en målvakt på en trening med GUIF i Umeå. Underveis fikk jeg spørsmål om jeg kunne holde noen øvelser for hele G16-laget. Det traff meg umiddelbart – jeg var hekta. Den følelsen har aldri sluppet taket. Jeg fikk tilbud om å ta trenerkurs og fortsette i GUIF, men skulle snart flytte hjem til Harstad. Etter fem–seks år som trener i Nord-Norge tok jeg steget og flyttet til Göteborg for å jobbe som trener i Pixbo IBK/IBF. Her har jeg vært siden årsskiftet 2025. Jeg vet at man ikke skal sammenligne norsk og svensk innebandy for mye – men noen forskjeller er verdt å merke seg.

Større tilbud

På de fem månedene jeg har vært i Sverige, har jeg fått flere tilbud om kurs, nettbaserte samlinger og trenerforum enn jeg fikk i løpet av seks år i Norge. Jeg skulle ønske jeg overdrev. Burde vi ikke klare å gi flere slike tilbud til trenere i Norge? Noen vil kanskje si: «Men i Oslo har vi masse kurs og tiltak.» Ja, det er
flott – men hva med resten av landet? Eller hvis svaret fra NBF er: «Vi har trenerkurs 1, 2 og 3.» Skal jeg da betale 8000 kroner og reise til Oslo for å delta? Hva inneholder egentlig disse kursene? Ofte handler det
mest om lederskap – og da kan jeg like gjerne gå på en forelesning i byen jeg bor i til en brøkdel av prisen. Det er stor mangel på trenere – ikke bare i Norge, men globalt. Derfor ser vi ofte de samme trenerne sirkulere i ulike toppjobber. Skal vi beholde og utvikle flere trenere, må kurs og faglige tilbud være både tilgjengelige og relevante. Selvfølgelig er det ideelt å samles i en hall og
diskutere teori og praksis. Men vi må også se saken fra trenernes ståsted: Mange har lav lønn, kombinerer jobben med familie og annet arbeid – og har rett og slett ikke økonomi eller tid til å reise langt for å
delta på kurs. Hva med å møte trenerne der de er? Ha flere digitale samlinger – gjerne
med inspirerende foredragsholdere og eksperter.

Her er noen forslag:

● Niklas Pålsson: Kampledelse

● Pontus Boman: Keeperrollen

● Per Tjusberg: Video som verktøy i individuell utvikling

● David Jansson: Treningsplanlegging

● Urban Karlsson: Klubbutvikling

● Åsa «Kotten» Karlsson: Landslagsperspektivet

● Mårten Storm: Arbeid med unge spillere

Listen er lang – og slike tiltak trenger ikke være dyre. Hva med landslagssamlinger? De koster selvfølgelig, men kanskje det finnes klubber som gjerne vil ha landslaget på besøk? Samle trenere
som har mulighet til å delta, la dem observere og lære – kanskje noen fra landslagsstaben kan holde et foredrag også? Man kan ta en symbolsk sum og la det gå til klubben eller til NBF.
Til dere på NBF: Dere har sikkert en god plan for trenerutvikling i Norge. Men kunne det vært en idé å spørre trenerne selv hva de trenger? Start et trenerforum på sosiale medier for å dele erfaringer og stille spørsmål. Inviter eksperter til digitale samlinger. Jeg er sikker på at mange ville
meldt seg på om man bare sendte ut en enkel interessesjekk. Klubbene har også et stort ansvar. Dersom NBF setter i gang slike tiltak – hjelp til! Oppfordre trenerne deres til å delta. Del informasjon og hjelp
dem å finne frem. Jeg håper vi i fremtiden klarer å utdanne mange flere trenere i Norge –
og at flere våger å søke erfaring i utlandet. Ikke bare for egen utvikling, men for å løfte hele sporten