Hva er poenget med VM-kvalifisering for nasjonene som havnet blant de åtte beste i forrige VM?

En VM-kvalifisering der Sverige vinner 25-0, og overskriftene etter kampen er at spillerne og trenerne til Belgia var i ekstase over å få møte og ta bilder med de svenske damene. Skal sporten tas på alvor, er det kanskje på tide å finne et format der det ikke er kamper som ender med så stor målforskjell. Mens jeg skriver dette, har for øvrig Norges kvinner tapt 16-1 mot Sverige.

Jeg skal ikke være kritisk til landslagene som stiller opp. Det at Sverige fortsetter å dominere og for å si det rett ut knuser landslagene de møter i kvalifiseringen, er på sin plass. Misforstå meg rett: Når Sverige må bruke en landslagssamling på å spille VM-kvalifisering mot landslag som ikke er i nærheten av å være topp 8 nasjoner, skal Sverige fortsatt bruke muligheten til å trene på det de skal trene på. Hadde Sverige tatt det rolig med motstanderne, hadde overskriftene heller vært «Respektløse Sverige».

Motargumentet?

Om ikke de dårligere nasjonene får møte tøff motstand, hvordan skal de da kunne utvikles?
Her tror jeg det heller handler om å se på turneringer som EFT (Euro Floorball Tour), Six Nations og Polish Cup.

Norge har vist i slike turneringer at vi har mer enn nok med å stille mot lag som Tyskland (ref herrene i Six Nations og VM) om man kun ser på resultatene, men det handler ikke bare om seier eller tap. Det burde finnes mer rom for å møte forskjellige nasjoner under ulike forhold. Ha faste landslagshelger som gjelder for ALLE, ikke at topp fire nasjonene har egne avtaler og at resten må planlegge sammen. Om IFF setter av tre-fire helger i året der landslag får ha sine treningskamper eller turneringer, der forskjellige land møtes. Det er viktig at for eksempel Finland og Tsjekkia fortsatt møtes til treningskamper. Men læringen Tyskland får av å være med samme helg og få møte den type motstand er også viktig!

Jeg tror også sterkt på at landslagene selv bør få velge hvor mange treningshelger de vil ha! For eksempel, om Norge ønsker å ha treningshelg en helg der det ikke er kamper i eliteserien, men SSL og andre ligaer spiller den helgen, bør Norge få gjennomføre sin treningshelg, men kun med spillere som spiller i norsk seriespill. Også på de faste landslagshelgene som IFF setter opp, bør alle serier ha spillefri. Så igjen, tror jeg ikke risikoen for at NBF holder en ekstra landslagshelg er spesielt stor. Men det er en egen sak…

Skal idretten tas seriøst, må det finnes bedre måter å bestemme hvilke lag som skal til mesterskap. Oppsettet i VM synes jeg er helt greit. Såkalt A- og B-VM er det vi trenger. Jeg mener topp fire lagene i forrige VM burde gå direkte videre til neste. Siden VM uansett spilles annethvert år, er det ikke så store forskjeller på landslagene fra VM til VM. Ja, en og annen spiller har kanskje gitt seg, men stammen i lagene er ofte de samme. Hvor mange mesterskap var det Ketil Kronberg spilte for Norge igjen?
Minimum burde være at vinneren av forrige VM går direkte videre til neste VM. Topp fire funker også, kanskje til og med alle i topp 8!

Er det rett bruk av ressurser? At Norge skal møte Østerrike for å vinne 17-1. Er det gode forberedelser for Norge til neste mesterskap?

Kampen i dag der Norge taper 16-1, er en bra «wake-up call». En lærepenge også, men så igjen – Norge trenger jo ikke å gå for full maskin i denne kampen. Med tanke på lagene som er i gruppen, er man jo nesten garantert å gå videre uansett. Man kan hvile stjerner og spille lavt forsvar eller trene på ting. Prøve nye taktiske løsninger. Det er jo ikke nå man må vinne over Sverige, men heller toppe mot Belgia…

Håper IFF gjør endringer i nær fremtid, sånn at sporten kan tas mer seriøst. Det fortjener utøverne! Jeg tipper også at landslagene selv vil ha flere kamper der resultatene er jevne og konkurransen er der.

Hva tenker du er veien å gå for landslagsinnebandyen?