The Stefanovici files S1 #4 – Hvordan gjør de det?

Nå som U19-landslagssamlingene nærmer seg, ønsker jeg å skrive litt om hvordan en av
verdens mest spennende innebandy nasjoner har løftet sine aldersbestemte landslag over en
periode på 5-10 år!


En nasjon som har fostret spillere som


Filip Langer,


Filip Forman,


Ondrej Nemecek (verdens tredje beste innebandyspiller ifølge kåringen fra
innebandymagazinet), for å nevne noen av herrene!


Anna Bruchakova,


Sarka Stankova,


Michaela Kubeckova,


De to sistnevnte spiller for øyeblikket i en av SSLs beste rekker i et Kalmarsund-lag som har


tatt SSL med storm i år!
Som dere kanskje allerede har gjettet, snakker jeg om Tsjekkia. En nasjon som har vunnet to
U19 VM-gull siden 2019, og som virkelig har tatt et stort steg nærmere “The big two” –
Sverige og Finland. Om ikke allerede passert dem på ungdomsnivå?
Det er mange grunner til denne suksessen, og jeg tenkte vi skulle ta en nærmere kikk på dette
i dagens innlegg. Jeg vil ikke fokusere så mye på deres taktikk og kampplan, men heller se på
hvordan de jobber med de unge spillerne i landet for å forberede dem på internasjonal
innebandy.


I 2022 sendte jeg en e-post til Jan Jirovsky, som var utviklingsansvarlig i Tsjekkisk
innebandy. Jeg spurte blant annet:


● Hvordan har dere klart å utvikle innebandyen deres så mye?


● Hvordan har dere fått frem så gode U19-landslag?


● Hvordan jobber dere med spillesystemet og lignende?


Svaret, oppsummert:
I 2015 startet de et prosjekt med samlinger for spillere som ønsket å satse, fra hele landet, med oppstart fra U14. (Prosjektet ble justert i 2018.) Fokuset var å samle spillere på tvers av aldersgrupper og lære dem om kosthold, søvn, hvordan trene riktig, osv. Fokus var ikke nødvendigvis på selve innebandyen. De jobbet også mye med klubbstrukturer, med mål om å ha minimum én heltidsansatt i hver klubb. Klubbenes økonomiske støtte kom fra forbundet for å sette i gang disse prosjektene. Hensikten var å styrke organisasjonenes strukturer, det sportslige og markedsføringen. Når disse fundamentene er på plass, får man et produkt som kan selges – som igjen gjør at klubbene kan bli mer selvstendige.



Jeg ble nysgjerrig og ville høre mer om campene fra U14 og oppover. De starter allerede med 14-åringer, og jobber med ferdighetsutvikling. Målene settes individuelt basert på spillerens indre motivasjon, ferdigheter og villighet til å gjøre det som skal til for å nå toppen. De ser også på hvordan støtteapparatet rundt spilleren er – altså familie, klubb og trenere.


Når alt dette er kartlagt, starter prosessen med å forberede spillerne for landslaget. Hva som
forventes, hva som må til, men også den vanskelige jobben med å styre forventningene til spillerne. Å hjelpe dem å forstå at ikke alle spillere kommer til å nå et landslag eller toppen av seriesystemet. Dette er helt klart den vanskeligste biten, svarte Jan. Det er noe de fokuserer på hver dag for å lykkes. Å beholde spillere som opplever skuffelser i idretten.

Tsjekkia tillater unge utøvere å jobbe målrettet allerede i 14-årsalderen. Dette er ikke camper som er til for selektering som er et så skummelt ord, men at de som ønsker skal ha muligheten til å få lære mer om de viktige tingene rundt trening. På denne måten legges det et bedre grunnlag for spillerne å utvikles.



Dette er bare en del av oppskriften. Gode trenere, fasiliteter, taktikk, muligheter for å spille
mange kamper. Ja, listen er lang.


Og før kommentarene kommer:

Nei, jeg sier ikke at dette er den rette veien å gå eller at vi må gjøre det samme i Norge. Jeg ønsker bare å spre informasjon og læring. Jeg tror mange i norsk innebandy hadde blitt veldig overrasket om de fikk vite hvordan ungdomsutviklingen i Sverige funker f.eks. Og hvor stor forskjellen er fra klubb til klubb basert på hvordan satsing klubben har, men der har vi et eget innlegg igjen.



Jeg har planer om i framtiden holde utviklingshelger i Norge for spillere og trenere som ønsker å se hvordan vi i Pixbo jobber, trener og utvikler spillerne våre. Om din klubb eller region er interessert i å få til noe, er det bare å ta kontakt. Mer info på dette kommer også
etterhvert.

Foto: Per Wiklund

← The Stefanovici files S1 #5 – Er det på tide å endre på ting i IFF? The Stefanovici Files S1 #3 – Hva skjer NBF?? →