The Stefanovici Files S1 #3 – Hva skjer NBF??
I forrige tekst tok jeg opp et tema som det definitivt finnes mange forskjellige
meninger om – de som er for, og de som er imot. Det skaper debatt og diskusjon,
noe som er fantastisk! Det er viktig at alle medlemmer og tilhengere av denne
fantastiske idretten får muligheten til å uttrykke sine meninger og være kritiske uten
frykt. ELLER…?
Søndag 19. januar valgte jeg å kommentere en sak som Midt-Norge Bandyregion
selv hadde lagt ut på sin Facebook-side (De slettet så min kommentar og stengte
kommentarfeltet). Det var tydeligvis ikke greit å uttrykke min mening, for de ønsker
ikke å ha diskusjoner på sine forum. Noe som for så vidt er helt greit, men da kan det
kanskje være litt dumt å legge ut politiske saker og fremme et synspunkt som
enkelte i regionen er for. Er hele regionen for dette, eller er det bare én person som
mener noe?
Jeg valgte deretter å legge ut en sak på Innebandy Norge-forumet på Facebook om
hva som hadde skjedd. Jeg håpet at min kommentar ville bli synlig. Jeg mener jo at
dette er nettopp det sosiale medier er til for. Det som kanskje var mest skremmende,
var at flere personer fra Midt-Norge Bandyregion tok kontakt med meg og takket
meg for å ta opp dette. De snakket om fryktkultur og konsekvenser når de sier sin
mening offentlig!
HALLO, NBF. Hva skjer? Her snakker vi om knappe ressurser og lisensprisene
settes opp for å få ting til å gå rundt. Samtidig har vi folk ansatt på heltid som driver
et slags diktatur der man må nikke til sin leder for å få treningstider og
arrangementer til sin klubb.
Kanskje man burde bli medlem i Trondheim IBK? Jeg skjønner at det er god
stemning der.
Hvis vi skal komme oss videre, må alle få uttrykke sine meninger. Alle har en
stemme. NBF og de regionale lagene som er en del av NBF bør fungere som
demokratier. Det er stor mangel på dugnadsmennesker, og regionene ønsker at flere
medlemmer skal delta på årsmøtene og dele sine meninger. Er det rart vi har mangel
på dette i Norge? Er det rart folk ikke ønsker å stikke hodet ut og si hva de mener?
Jeg velger å ikke nevne navn ennå, men per nå ønsker jeg å belyse en liten del av
fryktkulturen som mange medlemmer i NBF opplever på daglig basis.
Jeg avslutter saken her for i dag, da jeg kanskje skriver litt i affekt. Det skjer mye når
man stikker hodet ut i blåsvær her i landet!
Mer kommer