The Stefanovici files – Den nye hverdagen
Godt nytt år!
Jeg skriver litt forsinket fra min nye «hjemmearena». I dag er det 10 dager siden jeg kom til Göteborg og startet min nye hverdag på Innebandykungen og i Pixbo IBK.
Jeg har fått lande litt i min nye rolle som spillerutvikler i akademiet til Pixbo, og har også fått kjenne på hva det betyr å leve innebandy fra jeg våkner til jeg går og legger meg.
I helgen jeg kom til Göteborg, var det Distrikt-SM (Svensk mesterskap) for spillere født 2008 og senere. Dette er et stort mesterskap hvor 16 distrikter kjemper om gull! Forberedelsene til mesterskapet tar ofte et helt år eller mer. Det er en plattform der spillere får muligheten til å være med på uttak, trene og konkurrere med/mot andre som også ønsker å bli best. På mange måter er dette god forberedelse før man skal prøve å ta steget videre til U19-landslag.
Under Distrikt-SM er landslagstrenere til stede for å se på de fremtidige spillerne. En god forberedelse til å spille internasjonal innebandy er å måle seg med de beste spillerne fra andre distrikter. Opplevelsene spillerne tar med seg hjem til klubbene sine, inspirerer og bidrar med ny erfaring gir mye.
Hvor vil jeg med dette?
Jeg oppfordrer alle regionene i innebandy-Norge til å vurdere muligheten for å etablere regionlag. Gi spillerne som ønsker å bli best, muligheten til å samles for trening og utvikling. Ansett trenere som er kvalifiserte og brenner for spillerutvikling. Start med å gjøre dette til en samlingsarena. Hvis vi klarer å bygge en solid grunn for treninger og samlinger, kan vi på sikt starte et mesterskap der de ulike regionene konkurrerer mot hverandre.
Det praktiske rundt hvordan vi skal dele opp regionene, eller om noen regioner kan stille med flere lag, lar jeg være opp til de som skal planlegge opplegget.
Hvorfor gjøre dette?
Formålet er å gi våre fremtidige U19-landslagspillere bedre forutsetninger. Å delta på uttak og prestere under press for å bli vurdert er ikke lett for alle – særlig ikke på første forsøk.
Våre U19-landslagstrenere får en enklere jobb med uttakene når de har sett spillerne i tellende kamper. Og kanskje kan NBF både spare og tjene penger på dette også?
Klubbene kan lettere beholde sine ungdomsspillere. I dag stresser mange utøvere med å nå neste store mål. I stedet for at spranget går fra et utviklingslag i en klubb som kanskje ikke spiller på høyeste nivå, til en klubb med eliteserielag, kan vi etablere et mellomledd hvor spillerne får muligheten til å representere sin hjemregion, samtidig som de spiller for den klubben de startet sin innebandysatsning i.
Dette vil også gjøre det lettere for spillere fra regioner som sjelden får mye oppmerksomhet, å få den oppmerksomheten de fortjener. Jeg er kanskje litt farget av min tid i Nord-Norge, der det sjelden ble rettet mye fokus mot oss.
Målet
bør være å gi plattformer for de som vil bli best, men også for de som bare ønsker å ha det gøy.
Nå er det på høy tid å tilby muligheter for satsing og utvikling. Vi må hente inn kvalifiserte trenere, og ikke minst trenere som ønsker å utvikle seg selv. Med god planlegging og gjennomføring kan dette bidra til å løfte norsk innebandy på mange nivåer. Hent gjerne inn ressurser fra utenfor Norges grenser hvis det er behov.
Kom igjen, NBF og alle medlemmer! For å løfte norsk innebandy, må vi alle være delaktige og bruke stemmeretten vår. Legg press på de som styrer, slik at vi får ting til å skje.
Det er mye som må utvikles – alt fra klubbstruktur til økonomi – men ungdommene er fremtiden i idretten. La oss gi dem et løft!