Det er alltid diskusjoner når det blir ansatt en ny landslagstrener. I dette tilfellet må jeg si at NBF har skutt gull. Men det er lov å ha andre meninger. Diskuter gjerne.

En som har spilt på høyt nivå

Det er alltid diskusjoner om hva som er bra for norsk innebandy. Denne gang er jeg faktisk enig med NBF. Det er ikke ofte. Er ikke enig i alle som er med rundt landslaget, men jeg er enig med valget av ny landslagssjef og hans nye trener. Etter det jeg forstår så hadde følgende søkt.

Marcus Nilsson

Fredrik Andresen

Geir Nordseth

Patrick Jonsson

Av disse 4 er det kun 1 som har hatt en spillerkarriere på høyt nivå. Geir Yngvar Nordseth har spilt i Hamar Vikings, OSI, NB-87, Karlstad, Tunet. Han har erfaringen som spiller, har hatt u19 menn landslaget. Er en sindig og rolig herremann. Har faktisk sett han forbannet på banen, men det er en sjeldenhet. Det er viktig å ha litt temperament som spiller og trener. Han jobber i Wang systemet og driver med innebandy også i sitt daglige virke. Det er superviktig. Geir går også elitetrenerutdannelsen i Sverige. Den har ingen av hans konkurrenter. Hans trener er også ikke hvem som helst og her har du 2 personer som kan innebandy. Patric Löfborg er en trener med en meget interessant bakgrunn og har jobbet på det høyeste nivået en kan jobbe. Det er fantastisk å få med en person med så stor apetitt på innebandy og at han vil jobbe med det norske landslaget. Et lag som ikke har de beste forutsetninger. Det viktigste nå er å sette reglene som landslaget skal følge. Så vi ikke får disse tulle episodene som vi har hatt de siste årene. Det er viktig så en får ro til å kunne utvikle landslaget.

For min del, tommel opp og lykke til.

Men det stod ikke akkurat rolig på mobilen min når denne utnevnelsen kom. Mange har meninger, og det skal de ha om de i det hele tatt bryr seg.

Denne teksten under er anonym og det forblir den. Min mening har dere over. Men jeg hater JA mennesker. Les og diskuter.

Ledelsen i Norges Bandyforbund gambler med norsk innebandys fremtid!

Norges Bandyforbund (NBF) har denne uken presentert Geir Nordseth som ny landslagssjef for herrelandslaget i innebandy. Med seg får han svenske Patric Löfborg som landslagstrener. Det som kunne vært en ny start for norsk innebandy, fremstår i stedet som en pinlig påminnelse om hvor svakt forankret beslutningsprosessene i forbundet er, og hvor lite ambisjoner man egentlig har på vegne av sporten.

Geir Nordseth har erfaring som spiller på høyt nivå og som trener for Wang Toppidrett. Han har også tidligere vært landslagssjef for U19-menn. Men la oss være ærlige: Dette er ikke nok. Å være sportsjef på Wang og tidligere juniorsjef kvalifiserer deg ikke automatisk til å ta det øverste ansvaret for Norges herrelandslag. Vi snakker her om det mest prestisjefylte trener vervet på herresiden i norsk innebandy, en posisjon som burde kreve topp internasjonal erfaring, dokumentert suksess og strategisk lederskap på elitenivå. Ikke gode intensjoner og gamle meritter som spiller. Det som gjør dette ekstra alvorlig, er at dette valget kommer i en tid der norsk innebandy desperat trenger et løft. Resultatene har vært middelmådige, og avstanden til toppnasjonene vokser. Likevel velger man en løsning som i beste fall er “trygg” og i verste fall vitner om intern kameraderi og mangel på visjon.

Löfborg, som er hentet inn som trener, har en sterkere CV, det skal sies. Men hvorfor er det han som skal være underordnet i trenerteamet? Hvorfor er det en assistentrolle når han åpenbart har erfaringen til å lede laget alene? Det etterlater inntrykk av at NBF har latt strukturelle hensyn og personlige relasjoner veie tyngre enn sportslig kvalitet. I en profesjonell idrettsnasjon hadde dette vært utenkelig. Man hadde gått bredt ut og hentet den beste kandidaten som finnes, uansett navn, nasjonalitet eller nettverk. I stedet får vi en landslagssjef med minimal ledererfaring på seniornivå og et støtteapparat som virker sammensatt uten tydelig sportslig retning. Det er dette som er så flaut.

NBF sender et signal om at herrelandslaget ikke er verdt å satse stort på. At utvikling, resultater og fremtidig suksess kan overlates til folk man kjenner og stoler på, heller enn de som faktisk er best kvalifisert. Vi trenger en ny kultur i norsk innebandy, en som krever mer, forventer mer og tør å stille spørsmål ved avgjørelser som dette. For det som står på spill, er ikke bare et landslags fremtid. Det er troverdigheten til hele sporten. Norsk innebandy fortjener bedre.

Sterke ord, gode ord.

Men er dette riktig!? Har NBF satset safe!?

#14