Kampen mot Slovakia igår viser hvor norsk innebandy befinner seg akkurat nå. Den ligger forplantet et sted mellom 5-10 plass i verden og er på vei bakover i køen. Jeg krisemaksimerer ikke noen ting. Internasjonale kamper er ferskvare. Mangler en nasjon sine beste spillere så kan en slik turnering gå åt skogen. Enkle grep kan forhindre at Norge ikke faller enda lenger bak. De er så små at jeg personlig ikke helt forstår hvorfor og hvordan dette skjer hver eneste gang.

Ingen fasit, men en bedre forutsetning

Norske landslag sliter fordi de har for lite tid sammen. Etter hvert eneste VM slutspill så har vi følgende scenario.
1 Landslagssjefen skal evalueres og det skjer ingen ting de neste 6 mnd (minst)
Scenario VM er over og Landslagssjef og Trener sin kontrakt er utgått. Da er neste appointment Vikingen i august, med samme trenerkonstellasjon eller helt nytt team. Dvs vi har mistet 2-3 internasjonale helger etter et A-VM for menn.
(Den spilles i desember tex 2020) 6 mnd er borte, en periode der vi i utgangspunktet kan teste ut spillere, kjøre litt
eks u19 spillere som kan testes litt.

Bedre organisering

I Norge så begynner vi igjen etter Vikingen(tester) som de største klubbene ikke vil ha i den perioden. Kanskje den skulle vært i juni??
Hvorfor? Vikingen kommer midt i oppkjøringen til alle elitelagene og beslaglegger en helg som de fleste drar til utlandet for å kunne få gode treningskamper. Dette er ganske enkelt å rette opp i. Blir det for mange oppgaver på ansvarlige personer i NBF så må organisasjonen gjøres noe med. Men jeg kan neppe forstå akkurat denne problemstillingen. I 10 år satt jeg med organisatoriske oppgaver for Italia, der jeg i tillegg til min oppgver i IK Akerselva som spiller/ leder, min stilling som leder i næringslivet satte opp 5-10 datoer for de neste 2 sesongene for landslaget. (Jeg bor i Oslo) Vi satt i en landslagsorientert gruppe på 5 personer. Vi kom med de forskjellige datoene og dette ble sjekket mot seriespill i landet. Da lå vi foran i forberedelser. Dette resulterte at italia i 2006 spilte VM kamp mot Norge i Globen om 7-8 plassen. Du kan si det var andre tider da, men organiseringen gjelder den dag idag. Disse føringene ble akseptert av de øverste ledere. De kom med tilbakemeldinger. Vi satt i telefonmøter eller jeg møtte de i københavn/ internationale turneringer (Champions cup etc). Dette var mennesker som brant for innebandy. Kan det være at den Sveitsiske tankegangen også gjennomsyret dette. Ja, folkens mine kollegaer den gang da bodde i Sveits, men hadde italienske pass og brant for innebandy i italia. Det kan virke som landslaget er noe i tillegg til alle andre oppgaver vi har i norsk innebandy. Kan neppe være heldig. Da kan bruken av midler også komme ut av kontroll om vi ikke i god tid har planlagt en sesong. Dette kalles kostnadskontroll. Jeg har aldri kjørt buss og båt for å komme meg på landslagskamp. Det jeg har presentert mine kollegaer er oppmøte på Milano centrale og tog direkte til Zurich, Wien, Praha eller fly til Oslo (landslagsturnering der i 2005).

Lage forutsetningene dårligere for landslagssjefen

Det er få som snakker om fadesen vi hadde med vår tidligere landslagssjef Andrè Sveen og hans trener Jon Kjetil Nilsen. Etter at invitasjonen til vikingen kom så sent at klubber hadde lagt opp sitt opplegg for sesongen ble det en satt en veto mot at Tunet spillere skulle få være med i denne landslagssesongen. Altså Tunet spillere ble stengt ute fra landslaget for at de ikke møtte opp på Vikingen. Vi kastet bort enda en landslagshelg. Når vi ser på de Tunet spillerne som er med i denne kvalifiseringen så hadde det vært 5 stk som ikke hadde vært der idag. Ole Mossin Olesen, Mads Fossum Normann, Ole Martin Skau Jansson, Marius Pedersen, Fredrik Nilsen og Henrik Fredriksen (skadet og er ikke med). 6 spillere som i mitt hode er mer eller mindre selvskrevne i den norske 20 manns troppen. Er det noen i innebandy norge som ikke forstår at Andrè Sveen ikke hadde noen annet valg enn å si opp?? Norge hadde nok slått italia, Ungarn og tapt mot Slovakia med 6 andre navn. Spørsmålet er, må det bråk til for å forstå at noe er galt?

Nye koster og fargestifter til

Med nye forutsetninger og klare krav fra ny landslagssjef og trener så fikk Tunet spillerne være med. Det er bra for norsk innebandy, men viser ikke dette at vi har et organisatorisk problem? Dårlig planlegging gjør at en landslagssjef går av, som igjen gjør at vi mister landslagssamlinger. Norge tar Russland og kommer til VM idag. Alt annet er en bombe og det kan jeg faktisk ikke tenke er mulig. Men Russland er ingen kasteball. De må tas seriøst. Men når denne helgen er over og Norge er i VM, kommer neste spørsmål. Skal det gå 6 mnd før landslagssjef og trener er klare? Skal vi miste de neste 6 mnd med gode treningshelger?? Dette er faktisk et viktig spørsmål som NBF bør ta til seg.