Det ble gull til Norge i Polish open.
Karen Farnes forteller om lagets opplevelser.
Under en slik turneringen så går det meste i et. Så allerede tidlig på lørdagen går vi opp for å ta en gåtur før frokosten.
Byen vi bor i byr ikke på det største severdighetene, men i det solen går opp og skinner utover den grønne elva så finner vi en statue av en mann i en båt.
Vika tviler ikke ett sekund med å klatre opp båten og gir laget en god latter.
Etter frokosten er det tid for trening. Etter gårsdagens kamp, men lav passningskvalitet ligger fokus på å få igang håndleddene med ulike typer av teknikkøvelser.
På dagen har vi en lang periode med egentid. Da Polen byr på sol og varme så tar blant annet Henriette og Torp seg en lang gåtur rundt i byen.
På kvelden er det endelig klar for kamp igjen. Igjen er det lag-DJ Holt som styrer musikken lengst bak i bussen, akkompagnert av først og fremst Oda, Torp, Henriette og Næss.
Under oppvarmingen er alt tilbake til det gamle igjen, da Andrea har gjort framskritt i navneleken og Karen dermed igjen må finne seg i å være dårlig.
I garderoben er det Rune Ali som hever stemmen og sier noe velvalgte ord. Stemningen stiger i taket, og i når dommeren blåser igang kampen er det ett stort og sterk lag som entrer banen.
Energinivået er enormt, spillegleden stor og på andre siden står ett Polen som nok ikke helt forstår hva som traff dem.
Polen jobber seg inn i kampen og det utviklere seg til å bli en fartsfylt og bra kamp. Med tanke på at Polen og Norge ofte har møtt hverandre i avgjørende plasseringskamper som har blitt jevne så får kampen nesten en derbyfølelse.
Når det polske herrelandslaget entrer tribunen i 3.perioden, stiger stemningen ytterligere ett hakk. Kampen igjennom følger lagene hverandre, men tross ett massivt press fra oss de siste 10min forblir det 2-2 på tavla.
Akkurat som i plasseringskampene skal det dermed avgjøres på straffer, og akkurat som i VM så takler de norske spillerne av presset og buingen fra tribunen og setter sine straffer. Samtidig er Holt like umulig som hun bruker å være på straffer og redder alt.
Vi får derfor med oss det viktige bonuspoenget og forsterkere det mentale overtaket på Polen.
Etter den sene kampen kommer vi glade tilbake til hotellet. Der finner vi også en gjeng glade polakker. Det arrangeres nemlig en stor bursdagsfest på hotellet. Veldig festlig for oss, da vi skal opp 05.45 neste dag.
Ved midnatt blir det endelig stille da musikken skrues av, men før man har rukket å sovne helt settes det 10min senere på karaoke. Alt er med andre ord som det bruker være i Polen.
Kampen dagen etter mot Latvia bærer preg av dette. Første perioden er en ganske søvnig forestilling, mot et tamt latvisk lag. Vi hjelper hverandre med å få opp energinivået og tilslutt får vi til mange fine kombinasjoner og viser hvor skapet skal stå.
På den etterfølgende straffekonkurransen blir det jevnt og vi må ut i sudden straffer. Også i denne kampen bues det under våre straffer. Etter att Live har tatt Latvias straffe går Næss fram og setter den sikkert i mål. På veien tilbake snur hun seg mot tribunen, legger pekefingeren over munne og hysjer på publikum.
Dette betyr at Norge står som vinnere av Polish Open, og får ta imot en pokal som bevis. Et stort øyeblikk for kaptein Farnes, da det ikke er hverdagskost for en norsk kaptein å få løfte pokaler.
Etterpå blir det tid for fotograferinger med pokalen og stemningen er på topp. Selv om ikke motstanderen var av ytterste verdensklasse, er det alltid nyttig å få kjenne på vinnerfølelsen. Samtidig som vi får et mentalt overtak på de andre nærmeste nasjonene.
Turen avsluttet med bussreise til Berlin, der vi fikk muligheten å se hverandre i noe annet enn treningklær samt spise en bedre middag.
Det norske landslaget er en ekstremt fin gjeng å reise på tur med og det er mye «bra stemning i gruppa».
Selv om perioder med fintspille ble vekslet fram og tilbake av mindre bra perioder er dette en gjeng som står opp for hverandre og kriger sammen. Kanskje har vi ikke heller om noen måneder det beste laget på papiret, men i innebandy er det mange faktorer som spiller inn.
Og etter å ha fått en smak av hvor morsomt det er å vinne sammen, håper vi at LAGET skal få skapt noen fine stunder sammen også i VM.
Store og sterke, og sterkest er laget!