Ledere som står på sidelinjen og skriker
på dommeravgjørelser er sjelden noe
morsomt å se på. Jeg er den første til å
erkjenne d. Denne sesongen har jeg
stått og sett at elitelaget mitt har
tapt med et mål uten at ballen var
inne ved et av målene. Tøft!?
Noe av det mest hårreisende
jeg har vært med på i mitt liv. Og jeg
har sett det meste på ulike nivåer.
Ventet egentlig en unnskyldning av
dommerparet. Skulle vi ha gjort noe?
Vel jeg konkluderte i mitt stille sinn
at dommere er mennesker. Det
fikk ligge.

Saker jeg tar opp er gjerne
saker som andre kanskje ikke
vil belyse. Men det er fortsatt
saker som er viktige.

Kaste stein i glasshus, ok. Men
noen må tørre å ta det opp.

Saken jeg skrev om sist, er
betent. Tunets G10 lagleder fikk
en dom som er den strengeste
jeg har kommet over som en
innebandyleder har fått.

Den utestenger han både fra
vervet som lagleder for hans
lag, men samtidig så blir han
utestengt fra å drive sitt verv
som leder av
seksjonsstyret til NBF i 1 mnd.

En knusende dom i mine øyne,
som også setter standarden en
bør få ved å ikke følge reglene
som er satt.

Dommen er anket av begge
parter.

VMG fikk ikke noen
kommentar til saken da vi tok
kontakt med vedkommende
fra Seksjonsstyret. Vi ble mer
overrasket over tilbakemeldingen
som ble servert pr telefon.

Bærums Verk, som er klubben
til disse unge dommerne har
også anket dommen, da de ikke
er enig i lengden. De mente at
lederen burde fått en lenger
straff.

Vi ba også om tilbakemelding fra
leder av Oslo/Akershus bandyregion
Hilde Langfjell. En innebandy
leder med sprudlende personlighet.
Vi gikk igjennom sakens kjerne
og Regionens ressursbruk.
Det ble brukt lang tid på å gå
igjennom saken. Rapporter ble
gått igjennom og det ble lest
opp og ned av regler. Konklusjonen
de kom med mente de var
fair ut ifra sakens natur.

Saken er som sagt anket, og
ankeutvalget har hendene
sine fulle. Det ble brukt
noen paragrafer som tidligere
aldri har blitt brukt.

En interessant sak for de
med interesse for paragrafer.

En kjedelig sak for innebandyen.