Ja vi elsker… Paolos Corner S01E22

Undertegnede har fått æren av å spille på et landslag i 10 år. Husker de første gangene jeg trakk på meg den blå drakta og sang den italienske nasjonalsangen. Ikke få ganger hadde jeg gråten i halsen og det kom noen tårer. Var jeg mer følsom enn det jeg trodde, eller var jeg bare så umåtelig stolt av å kunne stå der sammen med 19 andre spillere og synge den herlige nasjonalsangen. Vi sang den så selv publikum kunne høre våre ord. Det har tatt over 10 år å fordøye inntrykkene fra 2002 VM i Helsinki. De andre frem til og med 2008 er jeg ikke i nærheten av. Jeg får «visjoner» når jeg kommer i nærheten av situasjoner. Husker tekningen mot Kohonen i 2006 som jeg vant med to norske dommere som vitner. Men jeg sitter igjen med så mange ufattelige minner og ikke minst venner som jeg fremdeles treffer. Vi var så stolte over å kunne være med å skrive historie at vi planla alt til minste detalj. Sponsorer, reiser, overnatting og ikke minst mat. En italiener er matkresen. Vi tar ikke hva som helst. Og ja, til middag er et vinglass et mulig valg.. Selvsagt totalt feil ifølge noen, men sånn var det bare. Et glass til middag og ikke minst en espresso etter mat. Vi var som best nr 8 i 2006. Men vi var nr 1 i lojalitet, kameratskap og ikke minst planlegging. Hvor mange landslag har 3 sett drakter(hjemme og borte- med navn på ryggen) der en har mulighet til å bytte bort drakter med motstander. Vel Norge kom med navn på draktene når det ble krav om for å spare penger. De fikk heller ikke sine drakter til odel og eie før dette.

Budsjetter og satsing er noe som blir et tema på kommende årsmøte. Merk mine ord. Vi må hjelpe NBF til å få inn mer penger til landslagene. Hvordan og når, er noe vi MÅ få inn for INNEBANDY delen. Det å kunne hente inn sponsorer til landslag er viktig. Det er ikke noe vi skal få blankt nei til fra øverste hold. En egenandel skal også være en mulighet OM det ikke er midler for å få med en tropp på 20 pers samt 5 ledere. Det har for U19 damer vært meget uheldig å komme i en situasjon der en ikke får ha med full tropp. Selvsagt pga økonomi. Det er faktisk viktig for idretten vår å sende en tropp spillere som har en positiv tilnærming til denne fantastiske reisen. VI, alle i innebandy NORGE må forstå dette. Dette må planlegges inn og dersom vi mangler midler så er det helt ok for NBF å si dette rett ut. Det skal ikke komme ut bakveier. Ledelsen for landslagene skal bruke kreftene sine på banen og rundt laget. NBF må også forstå at de jobber for OSS. Ydmykhet, lojalitet, stolthet og åpenhet er 4 sterke ord. Dette er noe som enhver organisasjon må ha. Vi ler av NFF og deres mangel på å vise frem reiseregninger. Vi har vårt forbund som sliter med å vise sin åpenhet. Vi forventer åpenhet og vi forventer at vi lever sammen i et lykkelig ekteskap. Alt annet er ikke OK. Selvsagt kan det finnes uenigheter, men det skal være mulig å rette opp i med kommunikasjon. Når jeg får gleden av å snakke med folk i miljøet så er det alltid kommunikasjon med NBF et tema. I min verden er det ALLTID 3 sider av en sak. Min side, din side og sannheten. Alle kan forbedre seg. Men det som ikke kan skje er hva jeg hører i disse dager. (og jeg hører mye). Ryktene går at det er bestilt billetter til VM sluttspillet for damer U19, der det er hjemreise søndag 8 mai. Ok sier du, hva så. Vel..eh hvem forbund sender laget sitt hjem FØR VM er over. FØR VM Finalen. Laget har en god sjanse til å nå en semifinale. Hva da? Skal Espen Eriksson og hans team «legge» seg i kvarfinalen i frykt for å måtte melde WO i en semifinale, eller WO i en bronsefinale. Hvem gjør en sånn slett jobb med planlegging av en reise? Skal ikke en utøver få lov til å se VM Finalen «live»?? Skal vi håpe at Norge blir slått ut i gruppespillet så jeg slipper vi å bli enda mer flau? Sånne rykter oppstår ikke av seg selv.

Vi sees garantert i en hall, og du…kom gjerne bort å snakk med meg. Vi jobber med mange artikler og synes det er morsomt å snakke med innebandyinteresserte mennesker.

The weak can NEVER forgive, Forgiveness is the attribute of the strong
– Gandhi
#14

The weak can never forgive. Forgiveness is the attribute of the strong.

← Slevik vant med nød og neppe… Hun som skyter hardere enn wallin tar 20:e kjappe →